Mona Orstad Hansen

Mona Orstad Hansen
En fjerdedel
Kunstnerforbundet
Vindussalen
20.02.—30.03.2024

I Vindussalen viser Mona Orstad Hansen skulpturelle malerier. Hennes kunstneriske prosjekt er en under­søkelse av det abstrakte maleriet. De siste årene har hun fokusert på et enklere uttrykk, og arbeider gjerne med én til to farger i spar­sommelig påførte strøk, ofte i én beveg­elses­sekvens over det hvite lerretet. Avgrensede farge­flater er subtilt ujevne og malingen har fått renne fritt noen steder. Hun har videre latt dette være utgangs­punktet for en eksperi­men­tell tilnærming hvor maleriet beveger seg over i skulpturelle objekter som tilfører et tre­dimen­sjonalt aspekt.

Slik oppstår det et mellom­sjikt der maleriet ikke lenger «kun» er et maleri, men nærmer seg skulptur og arki­tektur. Orstad Hansen tar med seg erfaringen fra maleriet og forsøker å over­føre denne kunn­skapen i arbeidet med tre. Arbeidet bunner i en interesse for maleriet som objekt, og tilfører et romlig aspekt.

Maleriene i utstillingen har utgangs­punkt i ett og samme format, men er deretter delt i bredden og høyden for å få nye format. De er tenkt som bygge­steiner som kan føyes i hver­andre. I verkene Ting som blir revet ned eller bygget opp I og II er en fjerde­del av lerretet tatt ut og erstattet av en ramme i kryss­finér. De skulp­turelle rammene gjentar noen av de geo­metriske formene i maleriet og fungerer som en utvidelse. Ofte plan­legger hun ikke de skulp­turelle delene fullt ut, men lar de utvikle seg organisk mens hun bygger, slik at hun kan respon­dere og inkor­por­ere forskyv­ninger og «feil» som skjer underveis.

Maleriene består av en lys bak­grunns­farge og mørkere hoved­farge, og veksler mellom det mini­ma­listiske og komplekse. Orstad Hansen er interes­sert i hvor mye eller lite som skal til før det oppleves som nok informasjon i maleriene. Arbeid­ene i utstil­lingen er også del av et på­gående fordyp­nings­prosjekt der hun arbeider med farge­pigmenter og binde­middel. Pig­men­tene har ulike egen­skaper og oppfører seg mer organisk og ustabilt enn indust­rielt frem­stilte farger. De har en matt­het som fremstår skjør, og påført i tynne lag kan fargene minne om akvarell. Hun er interessert i den taktile stofflig­heten som farge­pigmentene gir.
____________________
Mona Orstad Hansen
En fjerdedel
[One Quarter]
The Window Room
20.02.—30.03.2025

In the Window Hall, Mona Orstad Hansen presents a series of sculptural paintings. Her artistic project revolves around an examination of abstract painting. In recent years, she has focused on a more simplified expression, working with one or two colours applied in sparse strokes, often in a single motion across the white canvas. Defined fields of colour are subtly blended, while in some areas, the paint is left to run freely. This process forms the basis for her experimental approach, where painting extends into sculptural objects, introducing a three-dimensional aspect.

As a result of this process, a transitional space emerges where the painting is no longer ‘just’ a painting, but begins to shift towards sculpture and architecture. Orstad Hansen draws from her experience with painting and applies this knowledge in her work with wood. Her work is grounded in an interest in painting as an object, introducing a spatial aspect.

The paintings in the exhibition begin with the same format, but are then divided both in width and height to create new formats. These works are conceived as building blocks that can be joined together. In Things That Are Torn Down or Built Up (Ting som blir revet ned eller bygget opp I and II), a quarter of the canvas is removed and replaced with a plywood frame. These sculptural frames repeat some of the geometric forms present in the paintings, extending the compositions. Rather than fully planning the sculptural elements in advance, Orstad Hansen allows them to develop organically during construction, responding to and incorporating shifts and "mistakes" that occur throughout the process.

The paintings feature a light background colour paired with a darker primary color and oscillate between the minimalistic and the complex. Orstad Hansen is interested in how much or how little information is required for a composition to appear complete. The works in this exhibition are also part of an ongoing research project where she explores pigments and binding mediums. These pigments have different properties and are more organic and unstable than industrially produced colours. With a matte finish that appears fragile, the colours resemble watercolours when applied in thin layers. She is drawn to the tactile materiality that these pigments offer.